Gjeldsregister

I dag finnes det ikke et gjeldsregister som lar utlånerne sjekke hva lånesøkere har av lån utover de beløpene som er tinglyst med sikkerhet i eiendom. Det vil si at en kunde kan ha en anseelig mengde med forbrukslån, kredittkortgjeld eller annen usikret gjeld uten at bankene kan fange dette opp. Dermed kan den totale lånesummen blir langt høyere enn tilbudet fra en bank alene – og dermed oppstår muligheten til å ta opp langt mer forbrukslån enn man kan betjene.

Det mangler et sentralt gjeldsregister i Norge

Banker eller finansinstitusjoner har ikke muligheter til å undersøke om man har mange kredittkort, eller kanskje allerede har tatt opp forbrukslån – dagen før eller et par måneder siden. Dette er kun basert på tillit i søknadsprosessen, eventuelt at noe data er oppgitt på fjorårets selvangivelse. Når en privatperson søker om forbrukslån, kredittkort eller andre usikrede lån, har utlåneren i dag ikke tilgang på andre opplysninger om lånesøkers økonomiske forhold enn de opplysningene som søkeren selv oppgir. Ved at banken eller utlåneren får oversikt over all usikret gjeld, vil utlåneren bedre kunne vurdere lånesøkerens betalingsevne. 

Personverngrunner har vært den viktigste grunnen til at Staten, ved Datatilsynet, har hindret opprettelsen av et sentralt gjeldsregister, der lån uten sikkerhet og tinglysning registreres. Vi har i dag ikke et slikt register i Norge, selv om de har det i mange av våre naboland. Det er foreslått at all usikret gjeld skal registreres i gjeldsregisteret. Det vil si alle forbrukslån, i tillegg til alle kjøp gjort med kredittkort eller kjøpekort (for eksempel, VISA-kort, Mastercard, IKEA kort, MyHoliday Card, SIBA-kort eller tilsvarende) skal inn i registeret.

Forbrukerrådet: Gjeldsregister vil beskytte enkeltpersoner

Forbrukerrådet er positive til opprettelsen av et sentralt gjeldsregister, og sier at dette kan bidra til at man får en mer ansvarlig utlånspraksis, som i sin tur er en fordel også for forbrukerne. Dette gjelder i hovedsak for forbrukslån og kredittkort, der kredittvurderingen baserer seg på søk i registrene til kredittinformasjonsbyråene i tillegg til de opplysningene som søker oppgir. Likevel påpeker de flere svakheter til forslaget til gjeldsregisterordning som er lagt frem av regjeringen. Forbrukerrådet mener forslaget inneholder åpenbare svakheter og dessuten ikke tar godt nok vare på personvernet. Først og fremst er de kritiske til at forslaget ikke gir noen plikt til bankene om å faktisk bruke informasjonen i gjeldsregisteret. De etterlyser også en sanksjonsordning mot de aktørene som ikke velger å bruke ordningen i vurderingen av hvem som bør få lån.

Et gjeldsregister kan gjøre det vanskeligere å få tatt opp for mye forbrukslån.

GJELDSREGISTER: Et gjeldsregister kan gjøre det vanskeligere å få tatt opp for mye forbrukslån.

Datatilsynet: Et gjeldsregister kan ikke forsvares

Datatilsynet mener at et tiltak for å lage et sentralt gjeldsregister er helt feil av hensyn til personvernet. De mener at dette er krenkende for alle innbyggernes personvern, da alle vil havne i et slikt register, men det vil kun hjelpe et fåtall personer.

Regjeringen: Hvordan skal et gjeldsregister fungere?

Den blå-blå regjeringen trakk forslaget fra den rød-grønne regjeringen, og ville på et mer liberalt grunnlag gå inn på hvordan dette skulle fungere. Politikerne synes å enes om behovet for at det gjøres bedre kredittvurderinger enn det som gjøres i dag, og et nytt forslag er på vei.

Det er fint mulig å ta opp mange lån fra flere samtidig

Dermed kan man i mangel på et gjeldsregister ta opp flere lån fra flere aktører samtidig og dermed låne langt høyere beløp enn det en enkelt aktør vil tilby. De faktorene som begrenser utlånsviljen er økonomiske nedgangstider, lav inntekt, betalingsanmerkninger og andre typer mislighold.

Man kan låne for mye i Norge i dag, selv om det er politisk stemning for å fikse dette smutthullet. Systemet tillater et slik “misbruk” og dermed er det en selv som må være ansvarlig, og holde igjen det maniske selvet som vil kjøpe alt.

Det finnes vel heller ingen som vil anbefale å låne mye penger via diverse forbrukslån for å reise et anseelig beløp. TV-programmet Luksusfellen og andre forbrukerprogrammer, har vist mange eksempler på at det er mulig å skaffe seg alt for mye lån og kreditt for folk som ikke burde fått det. Mange slike forbrukslån går dessverre til inkasso. Målet for kredittselskapene og bankene som låner ut pengene, er jo å få pengene tilbake.